SØK:
Følg oss på:
DIGITAL UTGAVE Les Psykisk helse som e-avis eller pdf! Du kan lese enkeltartikler eller hele bladet på PC, nettbrett eller telefon. Du kan også lese tidligere utgaver.

Last ned e-avis eller PDF
Ring 23 10 38 80 og bestill!
Kan også kjøpes hos Narvesen.
Formålsparagraf for bladet Psykisk helse

Bladet Psykisk helse har som formål å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling. Bladet skal være formidler av nytt fagstoff, forskning og litteratur om psykisk helse, og inspirere til engasjement for et bedre tilbud innen psykisk helse. Bladet skal drive uavhengig journalistikk, rette kritisk søkelys mot ulike forhold knyttet til psykisk helse og gi plass til synspunkter fra ulike miljøer og grupper.

Profil: - Skeptisk til legemidler

- Jeg har en grunnleggende skepsis til legemidler - fra psykofarmaka til blodtrykksmedisiner, sier Pernille Bruusgaard. Som overlege ved Smestadhjemmet i Oslo har hun redusert bruken av legemidler med 30 prosent.

Tekst: Gro Lien Garbo
Foto: Leif Gabrielsen

- Hvorfor er du opptatt av å kutte ned på legemiddelbruken?

- Ofte får eldre pasienter mange medisiner, der den ene skal tas mot bivirkningen av den andre. Man må ha en regelmessig kritisk gjennomgang av medikamentene hos skjøre, eldre pasienter med svingende helsetilstand. Jeg får vondt av å se mennesker som har problemer med å få i seg mat og drikke, i tillegg slite med å få i seg en håndfull tabletter, med usikker effekt og potensielt alvorlige bivirkninger.

- Hva skjer når man tar vekk legemidler?

- Noen blir klarere og mer våkne. En som satt i rullestol, trenger ikke lenger stolen etter at vi kuttet ned på medisinbruken. Men som oftest skjer det ingenting. Etter at vi kuttet ned på medikamentbruken, har de ansatte fått mer tid til andre viktige oppgaver. Men det er også krevende å redusere medisinbruken. Vi må følge ekstra nøye med når vi kutter ned på medisinene, og sykepleierne må vite hvilke symptomer de skal være oppmerksomme på. At beboerne blir mer klare og våkne, betyr også at de kan oppleves som mer krevende av personalet.

- Gir man beboere på sykehjem legemidler for å gjøre hverdagen lettere for de ansatte?

- Jeg vil helst ikke uttale meg om hva andre gjør. Men jeg får jevnlig henvendelser fra ansatte som ønsker å ta i bruk beroligende tabletter og sovetabletter. Når to stykker på nattevakt har ansvar for 33 beboere, kan det være vanskelig å håndtere uro. Men jeg har en rekke motspørsmål på slike henvendelser: "Hva annet er forsøkt? Hvorfor er beboerne urolige? Er det et problem om noen sitter oppe om natten i en stol?" Personer som er demente og som for eksempel går og legger seg i andres senger, må hindres i å gjøre det. Men heller ikke her er piller nødvendigvis svaret.

- Mange eldre ønsker selv å ta medisiner?

- Ja, noen eldre mennesker vil for eksempel ha valium og synes at det virker mot det meste. Vi kjører ikke noe moralsk korstog her. Vi tar ikke fra dem deres daglige valium og heller ikke konjakken eller røyken, hvis det er det de er avhengige av.

- Hva vet man om medisiner til eldre pasienter?

- Få medisiner er undersøkt på pasienter over 80 år med mange diagnoser. Vi vet lite om hva som virker. Fysiologisk sett blir vi mer og mer forskjellige med alderen - noen kan ha mange sykdommer og bo på sykehjem, mens andre fortsatt deltar i skirenn. Mange som lider av demens, har psykiatriske symptomer, men vi vet lite om hvorvidt psykofarmaka virker. Det vi derimot vet, er at de trenger forutsigbarhet og trygghet.

- Hva har overrasket deg mest i jobben som overlege på sykehjem?

- På den positive siden er jeg overrasket over hvor mange beboere som er fornøyde. Jeg møter mye takknemlighet. Og så finnes det mange dyktige og dedikerte pleiere! På den negative siden er jeg opprørt over hvor umenneskelig systemet kan være. Det tas hensynsløse beslutninger uten nærkontakt med dem det gjelder. De eldre flyttes rundt som pakker. Vi har nettopp fått inn et ektepar som har bodd sammen hele livet. Så bestemmes det at de skal bo i hver sin etasje, og vi må lage kriseløsninger for å imøtekomme beboernes behov.

- Hvis du hadde myndighet til å bestemme, hvordan ville sykehjemmene se ut?

- Å øke fagligheten er det viktigste. Personalet trenger kunnskap om aldring og demens. Jeg ville knytte sykehjemmene til læringssteder og forskningsinstitusjoner. Og så ville jeg ha én fast overlege ved hvert sykehjem - som en integrert del av institusjonen, med tid til å drive fagutvikling, internundervisning og å bidra til å skape institusjonskultur. Sykehjemsmedisinen må plasseres i legenes spesialistutdanningssystem. Å jobbe full tid som sykehjemslege teller ikke til noen spesialitet - heller ikke i geriatri, og er dermed en blindvei for karrieren.

- Har arbeidet som lege på sykehjem lav status?

- Ja, som ellers i samfunnet er det ungdommelighet, aktivitet og vitalitet som har status. I helsevesenet er døden det optimale nederlag. På sykehjem er en verdig alderdom og død målet.

- Hvorfor arbeider du med eldre?

- Da jeg begynte som hjemmehjelp 14 år gammel, oppdaget jeg at de gamle menneskenes langsomhet hadde god innvirkning på meg i mitt ellers så hektiske liv, og jobben føltes meningsfull. Jeg trives med tverrfaglig samarbeid, pårørendekontakt og etiske utfordringer. Å jobbe med mennesker nær døden oppleves eksistensielt. Det er overraskende mye liv så nær døden, og gamle pasienter er fulle av livsvisdom og erfaringer. Jeg opplever eldre pasienter som ærlige, spontane, takknemlige og med masse humor!

Psykisk helse 5/2008

Opprettet: 01.12.2008 13:01:00
Sist endret: 01.12.2008 13:24:58

Les mer i papirutgaven av Psykisk helse nr 2 - 2014:

Tema: Hull i CV-en: Tilbake i jobb

Rehabilitering: – Viljar reddet livet mitt

Bostedsløse: Fire av ti psykisk syke

Kultur: Ensomhet og humor

Utspill: Karin Andersen

Bokanmeldelse: Mørk dans



ANNONSÉR I PSYKISK HELSE
og på nettsidene
Kontakt redaksjonen 23 10 38 80

epost: redaksjonen@psykiskhelse.no


KOMMENDE UTGIVELSER:


1 - 2014 uke 7
2 - 2014 uke 15
3 - 2014 uke 26
4 - 2014 uke 38
5 - 2014 uke 48



Tegn et årsabonnement på bladet. Pris: 445 kroner. Honnør/student: 335 kroner Ring 23 10 38 80 eller send epost til abonnement@psykiskhelse.no

Dronningens gate 13, 0152 OSLO, 23 10 38 80 | Redaktør: Cathrine Th. Paulsen| Annonsere i  Psykisk helse? Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Psykisk helse