Skriv ut

- Kunne ha målt bivirkninger

– Det er en skam at personer med schizofreni og andre alvorlige psykiske lidelser ikke får tilbud om oppfølging med bedre teknologi. Teknologien fi nnes, men brukes ikke ved psykiske lidelser, sier professor Ulrik Fredrik Malt.

 

Malt er avdelingsleder og professor ved Rikshospitalet, avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin. Han mener det er på høy tid å ta i bruk verktøy som allerede eksisterer i diagnostisering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Brukes ved kreft
Konkret snakker Malt om såkalte PET-skanninger. I 2006 begynte Rikshospitalet med PET som et hjelpemiddel innen blant annet kreftbehandling og utredning av nevrologiske lidelser.

– Den samme teknologien kan også brukes innenfor psykiatrien til å måle aktiviteten i hjernens nerveceller med stor presisjon. Likevel må psykiatriske pasienter i hele landet nøye seg med langt mindre treffsikre hjelpemidler for å måle nervecellers aktivitet, om de i det hele tatt får et slikt tilbud, sier Malt.

Optimal dosering
– Vi vet at bivirkninger av psykofarmaka er et utbredt problem, særlig for kronisk syke. En PET-analyse viser på en svært presis måte hvordan medikamentenes virkestoffer kleber seg til nervecellene og blokkerer dem. Vi vet at en optimal behandling av for eksempel schizofreni krever cirka sytti prosent blokkering. Blir blokkeringen større, blir bivirkningene for store. Blir blokkeringen lavere, blir virkningen av medisinene for dårlig, sier Ulrik Fredrik Malt.

Kun ytre symptomer
Til tross for at teknologien og ekspertisen finnes, medisineres så å si ingen norske pasienter i dag på grunnlag av annet enn ytre symptomer samt måling av serumkonsentrasjon, som bare er et indirekte mål. Å fi nne riktig dosering blir gjerne en tidkrevende og frustrerende prosess med mye prøving og feiling for mange som allerede sliter tungt.

– En PET-skanning koster cirka 20 000 kroner. Det kan høres mye ut, men schizofreni er en alvorlig og kronisk sykdom som gjerne rammer unge mennesker, og medfører store lidelser for både pasient og pårørende, sier Malt. Han mener situasjonen er dypt urettferdig.

– Til sammenlikning pøses det ut penger til behandling av sykdommer som mennesker i maktposisjoner selv føler seg mer utsatt for å få, for eksempel kreft og hjerte- og karsykdommer. Faktum er likevel at den største årsaken til uførhet blant unge mennesker i dag er psykiske lidelser, sier han.

Manglende vilje
Overlegen er oppgitt over det han mener er en manglende vilje blant landets sykehusledere og helsepolitikere til å hjelpe psykiatriske pasienter med å møte den fremste ekspertisen.

– I teorien kan hvilken som helst lege eller psykiater rekvirere en PET-skanning på vegne av sin pasient. I praksis er likevel ikke kunnskapen ute i landets behandlingsinstitusjoner god nok til at dette skjer, hevder Malt. Han tror årsaken ligger i en generell nedvurdering av psykiske lidelser. Dessuten mener han at deler av behandlingsapparatet forklarer for mange psykiske lidelser kun ut fra psykososiale årsaker.

– Det virker som om man i all oppmerksomheten rundt menneskesinnet glemmer at vi også har en hjerne, sier Ulrik Fredrik Malt.

Opprettet: 17.02.2009 11:04:53
Sist endret: 18.02.2009 15:20:55