Skriv ut

Innblikk Midtøsten

Psykisk helse har vært på reportasjereise i Beirut i Libanon, i Ramallah-området på Vestbredden og i Jerusalem. Reportasjen er fra desember i fj or, før bombingen og invasjonen av Gaza. Intervjuene avdekker hvilken påkjenning det er for befolkningen å leve i et konfliktområde, men viser også at mye gjøres for å bedre befolkningens psykiske helse.

Skolehverdag i Libanon: Fra bitching til fellesskap

I et strengt muslimsk område sør for Beirut ligger pikeskolen Dar Al-Sadek, som er en av flere private religiøse skoler i «Al Mabarrat schools»-stiftelsen.  Her utdannes noen av Libanons framtidige  yrkesskolelærere og grafiske designere. Bak høye gjerder og en bevoktet port høres glade pikestemmer, som straks stilner når det kommer besøkende. I tre måneder har skolen prøvd ut det norske  forebyggende undervisningsopplegget «Alle har en Psykisk helse», som er oversatt og tilrettelagt til arabisk. Gjennom blant annet rollespill, tegning, bevegelse og samtaler har elevene fått et avbrekk fra en prestasjonspreget skolehverdag og er blitt bevisstgjort egne og andres styrker og svakheter.   

Muren borte
– Jeg ble så glad i dag. Jeg har bursdag og så hadde klassevenninnene mine laget et surprise-party for meg. Det gjorde de ikke i fjor, sier Ikram Naser el Dine. Hun fyller 17 år denne dagen og stråler som en sol fra sitt hjørne av klasserommet.

For bare noen måneder siden var jeg skrekkelig sjenert. Det var som en mur mellom meg og andre. Nå er muren borte. Jeg har lært at det går an å si noe, selv om hjertet banker. Jeg føler meg ikke lenger så ensom, forteller hun. Flere av klassevenninnene nikker. Pultene i rommet er satt sammen slik at det former en hestesko. Dina Ismail (16), som har plass i det andre hjørnet av hesteskoen, vil gjerne komme med en tilståelse.

– Jeg pleide å baksnakke andre og var veldig selvopptatt. Ofte kunne jeg komme med bitende bemerkninger. Det har jeg bedt om unnskylding for. Nå har jeg lært mer om hvordan jeg virker på andre. Dina ser seg alvorlig rundt. Så legger hun til at hun synes hun har blitt et bedre menneske. Klassevenninnene nikker ivrig og bryter ut i latter.

Strenge foreldre
De åtte jentene virker trygge på hverandre. Også de som i utgangspunktet virket mest tilbakeholdne blir fort ivrige og forteller om hvordan klassen har arbeidet med spørsmål som identitet, selvtillit, empati og angst. Tidligere samme dag har de hatt som oppgave å skrive ned hva som bekymret dem for sju år siden, og hva som bekymrer dem i dag.

– Det er rart å tenke tilbake på hva som bekymret meg den gangen: krangling med søsknene mine. Det var det hele. I dag er jeg mer bekymret for framtiden og for at jeg synes friheten min er så begrenset. Foreldrene mine er veldig strenge. Og så har jeg en del problemer med han jeg er forlovet med, forteller Fatima Awada (17).

Selvtillit viktig
På et kontor dominert av et digert mahognibord tar rektor Noha Mohamad Al Sayegh imot.

– Jenter i alderen 14 til 18 år er ofte både usikre og engstelige. Vår viktigste oppgave er å gi dem selvtillit. Gutter er frampå. Jenter trenger litt mer støtte for å få ordentlig tro på seg selv, sier Noha Mohamad Al Sayegh.

Lærer Iman Issa passer på at alle får komme til orde – ikke bare de som er mest frampå.

– Dette undervisningsopplegget har hjulpet jentene med å bli mer aktive og gitt dem mer selvfølelse, sier hun og forteller at problemer med foreldrene, lav selvtillit, undertrykt sinne og begrensning av egen frihet er temaer som går igjen hos mange.

– Ofte forstår ikke foreldrene døtrene sine. Da er det fint for hver enkelt i å få vite at hun ikke er alene og at mange jevnaldrende baler med de samme tankene og problemene som hun selv har.  Gjennom undervisningsprogrammet får elevene hjelp til å forstå seg selv og andre bedre. Men det er selvfølgelig et stort ansvar for meg som lærer å ta hver enkelt på alvor. Jeg må komme med ordentlige råd. Det nytter ikke med løst prat. Min holdning er at det alltid finnes en utvei, selv når det ser som verst ut for den enkelte. Samtidig må jeg være klar over at vi kan komme til å trykke på noen knapper som utløser større problemer. Virkelig store problemer skal ikke løses i plenum. Jeg har hjulpet elever med å få kontakt med psykolog.

Lukket rom
Det som blir sagt i klasserommet, blir behandlet med diskresjon. Det gjør det mulig å snakke om både personlige og vanskelige temaer.

– Mange sannheter har blitt snudd på hodet i dette rommet. Vi hadde en øvelse der vi skulle skrive ned hvem som står oss nær og hvem som er mer fjerne. Jeg ble plutselig klar over at mennesker jeg trodde var fjerne, egentlig sto meg nær og motsatt. Jeg ble klar over hvem jeg kan stole på og fikk selv lyst til å være en andre kan stole på, forteller Dina Ismail. Fatima Awada rekker ivrig opp hånden.

– Vi har brukt mye tid på å finne ut hva som er våre sterke sider, i tillegg til svakhetene, slik at vi kan jobbe med oss selv, forteller hun. Det er friminutt og klassevenninnene stimler sammen på et lite uteområde med bord omringet av høye gjerder.   

Støttegruppe
Israa Khirddine (17) er kledd i helsvart, i motsetning til de fl este klassevenninnene, som bærer lysere farger og mønstrede skaut.

– Da vi startet arbeidet med «Alle har en psykisk helse», var jeg skeptisk. Jeg hadde ikke lyst til å snakke om følelser og problemer foran de andre i klassen. Det ble for personlig. Men etter en stund ble jeg lettet over å kunne åpne meg overfor de andre. Det føltes ikke lenger truende, forteller hun. Flere av jentene nikker.

– Klassen har blitt som en stor støttegruppe. Vi er på samme alder og ser hverandre åtte timer hver dag. Da er det viktig at vi kan støtte hverandre og bygge hverandre opp. Med tro på seg selv kan man få til alt, sier Ikram Naser el Dine.

– Hva drømmer dere om i framtiden?

– Kjærlighet, mann og barn, utbryter flere.

– At barna mine skal få det bedre enn jeg, sier Kamar Fatima Hussein Nasser Dine (18).

– At Libanon blir et inkluderende land for alle folkeslag og for både kvinner og menn, sier Ikram Naser el Dine.

– At vi skal gjøre vårt beste enten vi blir lærere eller grafi ske designere eller ender opp hjemme med barn, sier Fatima Awada.

Opprettet: 17.02.2009 13:47:27
Sist endret: 19.02.2009 13:23:09