Skriv ut

Finn Skårderud: Macho nervosa

FØRST EN LITEN anekdotisk rapport fra en bygd i det norske innlandet. En dansk venninne giftet seg med en nordmann, og hun fl yttet til innlandskommunen med mye granskog. Hun ble raskt i stuss over at en rekke mennesker, som hun ikke kjente særlig godt, på foreldremøter, arbeidsplassen og butikken, stadig spurte henne om hvordan det gikk med kroppen hennes. «Åssen er det med krøppen?» Hun tenkte på dette som et både underlig og sjarmerende ritual. En slik direkte intimitet preget ellers ikke denne lokale kulturen. Plutselig en dag fi kk hun oppklart at det ikke var hennes kropp de lurte på. Det var hennes ektemann de spurte etter. Kroppen var simpelthen mannen, og mannen ble omtalt som selve kroppen.

I DAG TENKER VI nok først og fremst på kroppen som en kvinne. I løpet av de siste tretti årene har vi, ikke minst takket være en kvinnebevegelse, fått en økt årvåkenhet for kvinnelige erfaringer. Vi har fått nyttige kunnskaper om hva det er å være et kvinnekjønnet subjekt og objekt. Og vi har forstått at kroppen er åpen. Den er full av hull, og det renner kultur og samfunn inn og ut av disse. Men kanskje kunnskapen om henne skygger for kunnskapen om ham? Gutte- og mannskroppen har en stund befunnet seg i et halvmørke. Men for at den og vi skal bli opplyst, hvor skal vi rette lyset? Hvordan kan vi se tegnene på en maskulinitet i bevegelse?

ETT STED Å LETE er der vi fi nner noe når det gjelder jenter og kvinner. I sin medisinske klassiker «A treatise of consumption» fra 1689 beskriver engelskmannen Richard Morton fenomenet «nervous consumption». Dette regnes ofte som den første medisinske beskrivelsen av anorexia nervosa. Mortons presentasjon inneholder også to kliniske kasus, hvorav den ene er den seksten år gamle sønnen til «min gode venn, presten Steele». Og selve diagnosen anorexia nervosa ble etablert på 1870-tallet. Den som ofte regnes som diagnosens opphavsmann, er briten Sir William Gull. I sin medisinske beretning om fenomenet omtaler Gull også gutter og menn og deres erfaringer. I vår egne og samtidige beskrivelser av spiseforstyrrelser er derimot gutter og menn langt på vei forsvunnet. Om lag nitti prosent av alle dem vi møter i terapeutiske sammenhenger, er jenter og kvinner. Innenfor psykiatrien er en slik kjønnsfordeling helt enestående. Hysteri for mer enn ett hundre år siden ble også oppfattet som primært en kvinnelidelse, men ikke i et tilsvarende omfang. En slik kjønnet overvekt i forekomst har fått mange til å omtale spiseforstyrrelser som noe som kvinner rammes av, nærmest en psykologisk kjønnssykdom. Og ett kriterium for å stille diagnosen anorexia nervosa er overlagt mannsdiskriminerende; det forutsettes fravær av menstruasjon over en viss periode.

EN SLIK KJØNNSFORSTÅELSE av spiseforstyrrelser er ikke bare feilaktig, men også meget uheldig. Feilaktig, fordi selv om det er overvekt av jenter og kvinner, fi nnes det sannelig gutter og menn med slike lidelser. Og uheldig, fordi den opprettholder og forsterker feilaktighetene. Oppfatningen om spiseforstyrrelser primært som feminine bidrar til at en del gutter og menn forblir tause om sine plager. De skammer seg dobbelt: over sin lidelse og over å ha en jentelidelse. Og det man knapt tror eksisterer, spør man lite om og forsker lite på. Og så kan vi lete i utkanten. Vi er i ferd med å få en økende kunnskap om såkalte atypiske spiseforstyrrelser. Et eksempel på en slik atypisk form er såkalt overspisingslidelse (binge eating disorder). Ved slike tilstander er kjønnsfordelingen annerledes, med flere gutter og menn. Det sier for øvrig noe om diagnosenes elendighet at det atypiske er i ferd med å bli det mest typiske, rent tallmessig.

LETER VI ENDA VIDERE, utenfor de diagnostiske kategoriene for spiseforstyrrelser, og i stedet nærmer oss andre uttrykk for at kroppen anvendes i forsøkene på å bygge identitet og selvfølelse, så blir gutteerfaringene langt mer synlige. Grunnpsykologien er mye av den samme hos begge kjønn, men kroppspraksisene er forskjellige. Et relativt nytt forskningsfelt er i ferd med å bli etablert, omkring gutters og menns problemer med kropp og selvfølelse; om mat, vekt, utseende, kroppssammensetning og seksualitet. Nyere litteratur gir oss rapporter om muskelopptatthet som har gått amok, fettfobi, treningsnarkomani, kroppsbildeforstyrrelser, plastisk kirurgi og misbruk av anabole steroider. Og vi vet at guttene haler innpå jentene i å være misfornøyde med seg selv.

Det er således all grunn til å spørre hvordan det går med kroppen, uansett om det er hennes eller hans.

Opprettet: 18.02.2009 13:02:29
Sist endret: 19.02.2009 09:19:13