SØK:
Følg oss på:
DIGITAL UTGAVE Les Psykisk helse som e-avis eller pdf! Du kan lese enkeltartikler eller hele bladet på PC, nettbrett eller telefon. Du kan også lese tidligere utgaver.

Last ned e-avis eller PDF
Ring 23 10 38 80 og bestill!
Kan også kjøpes hos Narvesen.
Formålsparagraf for bladet Psykisk helse

Bladet Psykisk helse har som formål å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling. Bladet skal være formidler av nytt fagstoff, forskning og litteratur om psykisk helse, og inspirere til engasjement for et bedre tilbud innen psykisk helse. Bladet skal drive uavhengig journalistikk, rette kritisk søkelys mot ulike forhold knyttet til psykisk helse og gi plass til synspunkter fra ulike miljøer og grupper.

Ellen Brodtkorb: - Livet med hund er god Terapi

– Det er mange fordommer om at psykisk syke ikke kan ta ansvar for dyr, men puddelen Maya hjelper meg til å holde psykosen unna, sier Ellen Brodtkorb (29).

Tekst: Bente Thoresen
Foto: Annelise Jackbo

Maya er en svart mellompuddel som hilser velkommen utenfor blokka i Sandvika i Bærum. Kontakt med dyr har alltid vært helt vesentlig for Ellen. Menneskene har ikke alltid vært like lette å forholde seg til.

Skoleflink 
– Jeg var sosialt utestengt på skolen helt fra første klasse. Jeg var veldig flink på skolen. Jeg kunne lese fra jeg var fire og skrive og regne fra jeg var fem år. Mine foreldre var akademikere. Jeg var mye syk da jeg var liten, hadde blant annet cøliaki og diverse allergier. Jeg fortalte ikke hjemme at jeg var sosialt isolert på skolen, for jeg ville ikke belaste foreldrene mine enda mer.

Foreldrene mine arrangerte bursdagsselskaper og inviterte andre barn hjem, men det hjalp ikke. Jeg vokste opp i et miljø der man skulle ha de riktige klærne, de riktige interessene og kunne de riktige sosiale kodene. Det var som et puslespill. Alt måtte være perfekt. Hvis en av bitene i spillet var borte, var alt ødelagt. Jeg sliter den dag i dag med å skulle være perfekt, forteller Ellen.

Doble signaler
– Det var vondt da, og det er vondt i dag å tenke tilbake på skoletiden. Jeg følte meg alltid veldig utafor. Man skulle være midt på treet flink, man skulle ikke være veldig opptatt av fag. Jeg opplevde at de sa: Du er jammen flink! Samtidig sa omgivelsene: Du duger ikke!

– Egentlig en god beskrivelse av misunnelse?

– Ja. Foreldrene mine sa at en dag ville jeg møte noen som snakket samme språk som meg. Men det var ingen trøst for meg som 14-åring.

Ellen ble sykmeldt i tre måneder fra skolen på grunn av depresjon da hun var 14. Legen skrev ut resept på antidepressiver. Det fungerte fint, sier hun. Da hun var 17 ble hun innlagt første gang. I løpet av tenårene hadde hun også fått spiseforstyrrelse, og hadde gått ned mye i vekt.

– Jeg var ti måneder på Ungdomspsykiatrisk avdeling ved Lillestrømklinikken, det var de ti beste månedene i min ungdomstid. Der var det lov å være den man var. Jeg hadde vært den rare, stygge jenta med den rare hunden. Plutselig kunne jeg være meg selv. Jeg ble skikkelig psykotisk, jeg mistet alle hemninger, forteller hun.
I dag er det Blakstad sykehus i Asker som hun blir innlagt på en gang iblant. For noen år siden fikk hun diagnosen schizoaffektiv lidelse.

– Enkelt sagt er det en blanding av schizofreni og stemningslidelse, altså en psykoselidelse med nedsatt stemningsleie i tillegg. Jeg bruker mye medisiner, blant annet Zyprexa mot psykose. Det førte til vektøkning, men det var i grunnen helt greit, sier hun.

Hesten Hera
Det var heldigvis også mye bra i Ellens liv da hun var en ungjente. Som det året hun lagde ”Hundeposten”. Avisen, som Ellen skrev og som hun og pappa printet og stiftet og sendte ut, hadde en rekke abonnenter landet rundt. Og da hun som tenåring fikk lov til å leie hesten Hera, ble det som en dør åpnet seg.

– Hera var en mannevond ponni. En annen jente i stallen hadde en gammel, avdanket traver. Vi var mye sammen, hun var også en som ikke hadde så mange venner. Hera nektet å gå på tur hvis ikke travhesten skulle ut. Jeg ga meg ikke, vi skulle ut på tur alene. Jeg måtte lære meg å mestre det store dyret. Hera lærte meg at jeg måtte holde ut min egen redsel, men ikke vise den til henne. Jeg måtte ikke gi meg, men være bestemt og holde en myndig tone.

Ellen Brodtkorb understreker at det er hennes rolle som den som bestemmer, som er grunnleggende for hennes opplevelse av mestring.

– Det er jeg som forvalter ressursene. Det er jeg som gir dyret vann, mat og som bestemmer hva vi skal gjøre. Samspillet med dyret tar fokus vekk fra meg selv. Jeg gir mye til dyret, men gjennom å gjøre det gir jeg også mye til meg selv, sier hun.

Forlovet
På dørskiltet til leiligheten står det to navn, for Ellen er forlovet med Esben B-J Jaer som har skrevet flere bøker om psykisk lidelse. Han har schizofreni og er innlagt ofte. Også derfor er det viktig for henne å ha hund.

– Jeg har skrevet et bokmanus som heter ”Med nese for omsorg – hund som terapi”. Jeg synes at syke bør få hund på blå resept. Maya og jeg har vært på mange hundekurs, og har deltatt i flere konkurranser. Da er ikke jeg den syke Ellen, men Ellen som har Maya. Jeg er Ellen som mestrer. Maya tvinger meg til å stå opp om morgenen, og forlanger tilstedeværelse. Når Maya sitter på fanget mitt og jeg børster henne, da kan ikke jeg høre på stemmene i hodet. Derfor sier jeg at Maya dreper psykosen.

Puddelen er sosial
Ellens drøm da hun var liten, var å bli lege. Det ble ikke slik, men hun er blitt god på diagnoser, medisiner og brukermedvirkning. Hun er utdannet brukerlærer, det gjør at hun kan lære andre hvordan man driver opplysningsarbeid ut ifra brukermedvirkningssiden.

– Jeg har problemer med å motta, tolke og samordne informasjon, og sliter med small talk. Etter at jeg fikk Maya, er jeg blitt mye flinkere til alt dette. En puddel er en pratemagnet, den tiltrekker seg masse mennesker som vil snakke. Jeg forteller ikke dem jeg møter at jeg har en psykisk lidelse. Hvis noen spør, sier jeg at jeg er uføretrygdet på grunn av spiseforstyrrelse, sier Ellen Brodtkorb.

Ellens råd:
1. Se ressursene i deg selv, behold din identitet. Ikke la din status som pasient bli en identitet.
2. Finn en interesse som ikke har med sykdom å gjøre.
3. Ha regelmessig kontakt med dyr, om så bare gjennom et akvarium. Men vær klar over ansvaret og dyrevelferden.
4. Hvis du skaffer deg et dyr, ha en ”plan B” om hvor dyret skal hvis du må på sykehus.
5. Ta medisiner, men husk at medisinen er bare en krykke. Det er du selv som må lære deg å gå.

Dette intervjuet ble først publisert i Psykisk helse, nr 4, 2008. Artikkelen er en del av en serie med vendepunkthistorier der mestring og erfaring står i fokus. Artikkelserien er et samarbeid mellom bladet Psykisk helse og Erfaringskompetanse.no.

Opprettet: 02.11.2010 13:35:54
Sist endret: 26.11.2010 12:00:54

Les mer i papirutgaven av Psykisk helse nr 2 - 2014:

Tema: Hull i CV-en: Tilbake i jobb

Rehabilitering: – Viljar reddet livet mitt

Bostedsløse: Fire av ti psykisk syke

Kultur: Ensomhet og humor

Utspill: Karin Andersen

Bokanmeldelse: Mørk dans



ANNONSÉR I PSYKISK HELSE
og på nettsidene
Kontakt redaksjonen 23 10 38 80

epost: redaksjonen@psykiskhelse.no


KOMMENDE UTGIVELSER:


1 - 2014 uke 7
2 - 2014 uke 15
3 - 2014 uke 26
4 - 2014 uke 38
5 - 2014 uke 48



Tegn et årsabonnement på bladet. Pris: 445 kroner. Honnør/student: 335 kroner Ring 23 10 38 80 eller send epost til abonnement@psykiskhelse.no

Dronningens gate 13, 0152 OSLO, 23 10 38 80 | Redaktør: Cathrine Th. Paulsen| Annonsere i  Psykisk helse? Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Psykisk helse