SØK:
Følg oss på:
DIGITAL UTGAVE Les Psykisk helse som e-avis eller pdf! Du kan lese enkeltartikler eller hele bladet på PC, nettbrett eller telefon. Du kan også lese tidligere utgaver.

Last ned e-avis eller PDF
Ring 23 10 38 80 og bestill!
Kan også kjøpes hos Narvesen.
Formålsparagraf for bladet Psykisk helse

Bladet Psykisk helse har som formål å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling. Bladet skal være formidler av nytt fagstoff, forskning og litteratur om psykisk helse, og inspirere til engasjement for et bedre tilbud innen psykisk helse. Bladet skal drive uavhengig journalistikk, rette kritisk søkelys mot ulike forhold knyttet til psykisk helse og gi plass til synspunkter fra ulike miljøer og grupper.

Livet blir aldri som før

– Utrolig nok er det mulig å gjenetablere et godt liv, selv om livet aldri blir det samme, sier Einar Plyhn.

Tekst Bente Thoresen
Foto Paal Audestad

Forlagssjefen i Abstrakt forlag tar imot i toppetasjen i den gamle bygården i Karl Johans gate og viser oss inn i et møterom dekket av bokhyller stappfulle av forlagets bøker. Einar Plyhn (59) har drevet med forleggeri i et langt yrkesliv. Abstrakt forlag, som gir ut litteratur for høyere utdanning, startet han for ti år siden.

Men Plyhn er kanskje mer kjent for å ha skrevet i avisene om hvordan han ble møtt av helsevesenet da først hans kone og senere hans sønn døde i selvmord.

– Min kone døde for sju år siden, omtrent ett år etterpå døde min sønn. Min kone var rett og slett utslitt etter å ha gjort en kjempeinnsats på jobben. Hun var 50 år, ble dypt deprimert og fikk vrangforestillinger om at hun hadde gjort en elendig jobb, og at hun var i veien for sine nærmeste. Hun hadde aldri tidligere hatt psykiske problemer, men gikk inn i en akutt krise.

Utbrent og deprimert
Plyhn forteller at fastlegen hennes skrev ut sykmelding for 14 dager, men gjorde ikke mer.
– Hun hadde det veldig vondt og balet blant annet med forestillingene om at de ikke ville ha henne mer på jobben. Jeg skjønte ikke at det var vrangforestillinger, men trodde det bare var depresjon som følge av at hun var utbrent. Jeg tok initiativ til et møte mellom henne og hennes nærmeste leder. – Skal dere si meg opp? spurte hun, og fikk til svar at hun var en stor ressurs for arbeidsplassen. Hun var imidlertid ikke i en tilstand hvor hun tok til seg fakta.

Ble ikke hørt
Plyhns kone gjorde et alvorlig selvmordsforsøk hjemme, ble kjørt til sykehus og etter noen dager på intensivavdelingen ble hun innlagt på psykiatrisk. Der var hun i nesten to måneder.

– Jeg sa på innskrivingsintervjuet at jeg som ektefelle ville involveres så mye som mulig. Legen sa det var flott når pårørende stilte opp, men de tok ikke et eneste initiativ overfor meg. Alle samtalene med sykehuset skjedde på mitt initiativ, sier Plyhn.

Hans kone fikk først antidepressive legemidler, deretter en serie ECT (elektrosjokk) mot depresjon.
– Så fort hun ble litt bedre, ble hun utskrevet. Hun skulle skrives ut en fredag, og jeg skulle være til stede, men utskrivingen ble fremskyndet til torsdag, og jeg fikk ikke være med. Hun kom hjem torsdag kveld, og mandag morgen var hun død.

Einar Plyhn er beveget når han snakker om dette.
– Det er grov uforstand å ikke forstå at suicidale personer dekker over sine planer om selvmord, ikke minst når de har vrangforestillinger. Men sykehuset forsto aldri at hun hadde vrangforestillinger. Det er dokumentert at de nesten ikke snakket med henne under oppholdet, men bare medisinerte og ga ECT. Utskrivelsen var kort og godt uforsvarlig, sier han.

– Lærer ikke
– Jeg ble sjokkert over hvordan jeg ble møtt da jeg ringte sykehuset samme kveld som politi og prest hadde vært hos meg og fortalt hva som hadde skjedd. Den som tok telefonen, spurte ikke hvordan jeg hadde det, eller om jeg trengte noen form for hjelp – om jeg hadde noen hos meg eller trengte noen å snakke med. Vakthavende lege sa bare at hun skulle sørge for at de behandlingsansvarlige skulle få beskjed morgenen etter.

Plyhn mener helsevesenet har bidratt til å øke hans byrde.
– Hadde min kone vært i live, ville min sønn vært i live. Hun var utsatt for en uforsvarlig behandling, men etter hennes selvmord snudde behandlerne bare ryggen til det som hadde skjedd. Dermed lærte de intet. Dette er utrolig nok tilfellet i store deler av psykiatrien. En nylig undersøkelse av alle innrapporterte selvmord over en toårsperiode har dokumentert at nesten ingen av behandlingsstedene brukte selvmordene til forbedring, sier Plyhn.

Ønsker gransking
Plyhn er opptatt av at selvmord som skjer mens man er i pasient i psykisk helsevern, bør granskes.
– Systemet svikter og trekker ikke lærdom av konkrete hendelser. Selvmord som skjer mens man er pasient eller like etter en utskrivelse, bør granskes av uavhengige, for å sikre læring og forbedring. Når man ikke lærer og forbedrer, utsetter man framtidige pasienter for unødvendig fare, sier han.

Forskning viser at etterlatte har en økt risiko for å begå selvmord. Boken ”Etter selvmordet – veien videre” som Abstrakt forlag ga ut i fjor, omtaler blant annet dette.

Normale reaksjoner
Da sønnen til Einar Plyhn døde i selvmord året etter at hans kone døde, knakk Plyhn helt sammen og ble innlagt på avdeling for akuttpsykiatri på Ullevål.

– Der opplevde jeg å bli sykeliggjort på grunn av helt normale reaksjoner på ekstreme hendelser, sier han.

Så klarte Plyhn å konsentrere seg om jobben i forlaget i noen måneder, men ble innlagt sommeren etter for å få ECT-behandling. To somre på rad trengte han slik behandling.

– Er somrene verst?

– Kontrasten er vel størst da, mellom hvordan andre har det, og hvordan jeg har det. Jeg har stort sett holdt meg oppreist med et skrik, sier Plyhn.

Klage til Helsetilsynet
Plyhn er sterkt kritisk til måten han er blitt møtt på i psykiatrien. Han har klaget en psykiater inn til Helsetilsynet, blant annet fordi legen ikke førte journal, og fordi han ifølge Plyhn opptrådte krenkende.

– Og fordi han handlet grovt uforsvarlig i en livstruende situasjon. Jeg mener han er farlig og derfor må miste autorisasjonen, sier Plyhn.

Sist høst var han i Dagsrevyen, fordi flere etterlatte og tidligere pasienter har klaget på den samme psykiateren. Plyhns erfaring er at Helsetilsynet automatisk tar legenes parti og ikke pasientenes. Nå ligger klagen hans hos Sivilombudsmannen.

– Er det blitt en livsoppgave for deg å kritisere svikt i helsevesenet?

– Det er i hvert fall blitt veldig viktig for meg. Den krenkende behandlingen jeg har opplevd, har ført til at jeg bruker mye energi på å kjempe for forbedring. Jeg ønsker også å gjøre mitt til å spre kunnskap ved å gi ut bøker om dette. Boken ”Etter selvmordet – veien videre”, som er skrevet av Kari Dyregrov, Gudrun Dieserud og undertegnede, er den boken jeg selv lette etter da jeg ble etterlatt. Forlaget gir også ut oversatt, forskningsbasert psykiatrikritisk litteratur.

For høye doser
For Einar Plyhn har det vært viktig å ikke bruke for mye legemidler i sorgprosessen.
– Det største framskritt jeg har opplevd, var da jeg klarte å trappe ned på bruken av legemidler. Jeg brukte flere forskjellige medikamenter, i høye doser. Jeg var trett, matt, urolig, orket ingenting. Etter hvert som jeg trappet ned forsiktig, følte jeg meg stadig bedre, og jeg oppdaget at medisinene hadde gitt meg en følelse av å være mye sykere enn jeg faktisk var. På den måten økte og forlenget legemidlene min lidelse.

– Har du opplevd et vendepunkt i denne prosessen?

– Vendepunktet var vel at jeg kom ut av den tåken som de høye dosene med legemidler skapte. Et annet vendepunkt har vært endringer i mitt verdisyn. Materielle ting betyr mindre enn før, og bekjentskap som ikke er viktige, har jeg også kuttet ut. Jeg har mange gode venner, og er heldig som har venner som tar initiativ overfor meg. Men det skal være kvalitet på ting og på mennesker for at jeg skal bruke tid på det.

Plyhn vil også understreke betydningen av samhold med andre.

– Jeg har gått i sorggruppe i Fransiskushjelpen. De gjør en kjempeinnsats. Så holder jeg foredrag, særlig på arrangementer hos LEVE, og føler at min historie har en misjon. Dessuten skriver jeg kronikker og debattinnlegg, og til våren kommer en ny bok om etterlatte etter selvmord. Jeg er opptatt av at ikke minst helsepersonell må kunne mer om dette temaet.
Plyhn opplevde at helsevesenet så på ham som syk da han var i sjokk og sorg.

– Bare det at jeg hadde økonomiske bekymringer som følge av at jeg i perioder ikke var i stand til å arbeide, tok de som tegn på sykdom. Ved å bli sykeliggjort hindres man i å mobilisere egne ressurser, og det er tross alt egne ressurser man skal bygge livet videre på. Kanskje trenger man legemidler i en periode, men legene bør unngå å pøse på. Etterlatte er i sjokk og sorg, men skal slippe å bli sykeliggjort av helsevesenet, slik mange blir i dag, sier Einar Plyhn.

Einar Plyhns råd til etterlatte

1. Vær åpen om dødsårsaken, men det er ikke nødvendig med detaljer om hva som skjedde.
2. Etter en tid med grubling og bearbeiding av hvorfor det skjedde, hva som kunne vært gjort annerledes, osv., er det viktig å greie å gå videre.
3. Hent opp ressurser fra ditt indre når alt er svart. Se for deg en person, et sted eller en opplevelse som gir deg glede.
4. Tren på å oppleve glede uten å ha dårlig samvittighet for det. Gjør mest mulig av det du gjorde før tragedien inntraff.
5. Oppsøk andre som er i samme båt, for eksempel gjennom en sorggruppe eller organisasjonen LEVE for etterlatte ved selvmord.



 

Opprettet: 17.02.2011 13:23:13
Sist endret: 17.02.2011 14:17:53

Les mer i papirutgaven av Psykisk helse nr 5 - 2014:

Tema: Skolevegring

Snoket i journal: – Sensitiv informasjon på avveie

Åpenhet: – Ikke annerledes selv om jeg har en diagnose

Utsettelser: Alltid bakpå

Kultur: Utforsker hjelperollen med dans

Sosiale medier: Online ærlighet



ANNONSÉR I PSYKISK HELSE
og på nettsidene
Kontakt redaksjonen 23 10 38 80

epost: redaksjonen@psykiskhelse.no


UTGIVELSER:


1 - 2015 uke 7
2 - 2015 uke 16
3 - 2015 uke 26
4 - 2015 uke 38
5 - 2015 uke 48



Tegn et årsabonnement på bladet. Pris: 445 kroner. Honnør/student: 335 kroner.
Institusjon/firma: 510 kroner.
Ring 23 10 38 80 eller send epost til abonnement@psykiskhelse.no

Dronningens gate 13, 0152 OSLO, 23 10 38 80 | Redaktør: Cathrine Th. Paulsen| Annonsere i  Psykisk helse? Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Psykisk helse